Word out.

Home is where the heart is står det på vegga hos folk. Live, laugh, love. Life is what you make it.

Jeg kan ikke ha sånt på veggen. Jeg leser på det omogomogomigjen til jeg blir irritert. Og så, oppe i hodet, begynner jeg å bytte om på bokstaver, legge til noen her og der, og vips! så står det noe helt annet der, gitt!!

Jeg vurderte lenge om jeg skulle tørre å ha et lite skilt på dodøra. Til slutt tok jeg sjansen:

Det gikk bra en stund. Men så begynte det.

Døvt.

He he, den var jo litt festlig da..

Yo maddafakka! Men nå var det nok for i dag, hjerne.

Å ja, stemmer! Det er slang for schwære pupper! Det hadde jeg glemt. Sånn, nå gikk vi.

Njet. Vilikke mer, jeg nå.

.......nå beveger vi oss inn i mørke rom vi ikke burde rote i, føler jeg her..

Code red.

 Psykoen fra "Nattsvermeren" bor i låven min. Når jeg slår av lyset og må gå i mørket bort til døra for å komme ut, følger han etter meg med nattkikkert. Det er jeg pent nødt til å leve med, siden jeg var så jævla teit og så filmen en gang. Jeg er skikkelig pysete når det kommer til skrekkfilm, ting fester seg så innmari i mitt sarte, uskyldsrene indre, og nekter å blekne. 

Andre vonde opplevelser setter også spor. Og av og til kommer jeg i skade for å trigge de grusomme minnene.... 

AAAAAAAAAAAAAA........ SMERTE!! Måtte du brenne i helvete, Scatman John!!!