Computer says no.

Faen.

Opp igjen!

Sånn, nå må vi slutte å være litt uttafor og lei oss, alle sammen. Det skal i alle fall jeg, etter noen dager hvor det har vært litt mørkt.

Nå kan alle gå og ta på seg noe lilla, og så hører vi på denna:

http://www.youtube.com/watch?v=SkkIwO_X4i4&ob=av3e 

og så kan dere google Gogol Bordello og Tsjernobyl. 

Så kan vi tenke at aldri så gæli at ikke det er godt for noe.

Eugene, hadde jeg ikke vært gift hadde jeg liggi langflat.

Untitled.

I går orka jeg ikke skrive noe som helst. Jeg kom i skade for å kikke litt på blogg-topplistene, noe jeg ikke har brydd meg så mye med å gjøre. Resten av dagen brukte jeg all energi på å kjempe mot trangen til å klore øynene ut på meg selv.
Dagen i dag gikk jeg ut fra at jeg kom til å tilbringe i dusjen, gråtende, mens jeg skrubbet meg med stålull, og allikevel følte at jeg aldri ALDRI kom til å bli ren igjen.....

Har verden gått helt av skaftet?? Eller har alt bare blitt synligere nå?

Ville det vært sånn hvis blogging fantes da jeg gikk på landbruksskolen?:
(For eventuelle nye lesere: dette refererer til blogginnlegget mitt den 17/1)

Den ekle følelsen av alt det perverst hjernedøde, selvsentrerte og ondskapsfulle jeg hadde lest hang ved da jeg våkna i dag.

Men så snakka jeg litt med min skjønne lille datter på 9 om at verden ikke kun dreier seg om utseende og å være så jævlige som mulig mot hverandre. Litt for å friske opp for meg selv også... Og til min store glede hadde hun fortsatt bra koll både på selvbilde og medmenneskelighet. 

Stakkars jenter på 16.

This one goes out to my friends...

Og nå: Litt musikk!!

Sangtitler som også kunne vært pornofilmtitler:
(reprise fra facebook, men nå syns jeg at jeg har blitt så flink til å tegne, så jeg illustrerte litt også!)

-Her kommer Ole Brum (starring Nasse Fluff og Kengu med pungen)

-Når du en gang kommer, neste sommer. (Litt langtekkelig..)


-Her kommer Pippi Långstrump:

-Nå kommer du og jeg og dompapen (Sære greier...)


-Her kommer Pelle Parafins bøljebænd (Regi: Leon Latex)


-Her kommer guttemusikken:

Nå skal jeg ta fredagsvasken mens jeg hører på Cumshots. God helg!!

http://www.youtube.com/watch?v=O8Qugtp90NU

Å værra seg sjæl 110% skal visstnok være positivt. Jeg vet ikke helt det om det gjelder meg. Når jeg er på druen er jeg meg sjæl 110%, for da er jeg TOO MUCH, nemlig... Jeg har det fra sikre kilder. Er jo idiotisk å invitere Kong Alkohol på besøk når du VET at han kommer til å rompekjøre Dronning Impulskontroll. Og stakkars Prins Vett&Forstand:

Det blir ekstra ille når jeg ønsker Hertug Tequila velkommen også:

Skal  si landbruksskole-mimringa i går gjorde at det boblet fram ting jeg hadde fortrengt. Jeg kom for eksempel på at det het Melsomvik der, men at jeg kalte det Ensomvik. Og at vi i plantelære hadde en foreleser som hadde et perverst lidenskapelig forhold til grønnsaker. Nå har jeg en livlig fantasi og en hang til å ekstremifisere ting, men det det var ikke bare JEG som la merke til det, altså. Han hadde kulerundt skalla hode og kulerund mage, og så akkurat ut som en morsom potet. Tror han så for seg kona si som en morsom potet også, når de hadde sex.

Jeg husker jeg gledet meg til faget ”mekk og motor” eller hva det nå het. Kunne tenkt meg å lære litt basic Zetor, men dessverre for meg var læreren i faget delvis hjernedød. En gang dro vi på ekskursjon til en trelasthandel for at han skulle vise oss hvor vi kunne kjøpe planker. Ja: at det til og med fantes forskjellige TYPER planker å få kjøpt!

En stund etterpå hadde vi prøve, og jeg var gretten og irritert som vanlig. Jeg feis gjennom spørsmåla, tegna slurvete illustrasjoner, og føyde på slutten til ”Skal innrømme at dette er en fryktelig dårlig besvarelse, men så syns jeg ikke undervisningen i dette faget er noe særlig å skryte av heller.” Stakkars mann. Tidligere den uka hadde jeg vært i ekstremt godt humør en dag, vi hadde snakka litt om løsst og fast og fant ut at vi hadde vært på samme juletrefest en gang på 80-tallet. Tipper han følte bondinga vår gikk rett i dass etter den mugne prøva. 

Det var ikke bare elendighet på Ensom Videregående, da. Ei i klassen min var 30, hadde lappen på alt i hele verden, og hadde restaurert Mercedesen sin selv fra bunnen av. Hun gikk med cowboystøvler og var stolt av det, selv om jeg var helt klar på at jeg aldri kom til å slutte å harselere med den slags. Og hun hadde rom ved siden av meg på internatet, hvor hun innimellom, men alt for sjelden, overnattet. Med eget kjøleskap hvor jeg fikk låne en hylle og dermed ikke sulta i hjæl det året. Hun var kul, og vi kunne snakke om alt.

På mystisk vis kom jeg meg gjennom året på Ensom. Eksamen husker jeg egentlig ikke så mye av, bortsett fra matte. Jeg hadde en VIRKELIG rattata dag, og når jeg tenker etter, tror jeg at jeg gikk inn for å stryke med vilje, så sur var jeg. I dyreoppdrett er det noe som heter omløp, som betyr at dyret ikke har blitt drektig ved inseminering/bedekking, og at man derfor må vente på neste brunst før man kan peise på med pappafrø igjen. Og sånt koster penger, for da bruker man mer fôr og mer veterinær og heite hælvett, hadde vi lært. Eksamensoppgaven var å beregne kostnader ved omløp på en så og så stor gård, hvilket jeg besvarte med  ”det skulle jeg gjerne visst, men det er ikke nok omløp i skællen på meg til at jeg klarer det” (Hvis noen tror jeg  juger: Nope. Jeg skrev det. Emo bitch uten hemninger.)

Etterpå begynte det å demre for meg at jeg kanskje risikerte å måtte ta et år til på den helsikes skolen, og da ble jeg sinna fordi jeg hadde vært sinna. Men jeg stod. Jeg fikk 2!!! Mattelærern hadde en finger med i spillet:  ”Jeg sa til sensor at jeg visste du kunne bedre på en god dag, og at han burde være snill og ikke stryke deg.”

Jeg ble så glad at jeg ikke visste hvordan jeg skulle få takket han! Eller: jeg visste vel om et triks eller to, men lærere kan komme i fengsel for sånt. Dessuten var han gift, så jeg lot det bli med tanken. Kanskje var han like glad som meg, han slapp jo tross alt å holde ut med meg et år til. 

Å blogge er skumlere enn jeg hadde trodd. Du risikerer jo at ingen gidder å bry seg, eller at de som ser deg syns du er teit. Men jeg overlever vel det og.

Da jeg tok landbruksskolen bodde jeg på skoleinternatet. Jeg var minst 7 år eldre enn de andre som bodde der, var sint på verden, og holdt meg mest for meg selv. Det var en traumatisk tid, og i lang tid etterpå hadde jeg en sterk aversjon mot alt med kviser. De stjal maten min, spilte rævva musikk, og satte fyr på skolen. Og da skolen brant, og de andre ble evakuert, så glemte de meg. (Falske alarmer hadde gjort meg immun mot drrriiiiing på kveldstid, så jeg dreit i å gå ut) Sikkerhetsrutinene var visst sånn:

Internat-miljøarbeider: Er alle ute av bygningen? Er det noen som savner noen?

 Medelever(i kor) : -Neeeeeeeei.

Da jeg på neste internatmøte med harmdirrende røst uttalte meg om at skolen manglet både brannvernberedskap og respekt for andres frossenpizza, ble jeg belønnet med at noen skrev  ”dust” på døra til rommet mitt. Med kulepenn og stor kraft, nytteløst å prøve å vaske bort. Dust. Til tross for at jeg hadde hengt et 1:1 bilde av en dame på døra mi, med skinnminiskjørt og trutmunn, i ferd med å skyte en rakett opp i hutti på seg selv. Strong and confident.

Hadde egentlig tenkt å stenge bloggen min for kommentarer, men nå tror jeg at jeg har den åpen. Skriver ingen noe der, kan jeg jo fortsette å tutle for meg sjøl. Og skriver noen ”dust” der, kan jeg slette det, for det er det ikke med kulepenn!!   

Ekstrautstyr jeg ønsker meg til bilen: sånn lysende tekst som busser har i frontruta.
Når jeg kjører i mørket og glemmer å blende ned for møtende biler blir jeg stressa. I hvertfall hvis de blinker sånn sint med fjernlysa FLÆSJFLÆSJ! 3 flæsj eller mer setter meg helt ut. Jeg skriker unnskyld og lager trist fjes. Hadde vært litt ålreit om flæsjerne hadde fått det med seg, så de ikke trengte være sinna så lenge. Så da kom jeg til å tenke på at det kunne vært greit å ha en sånn tekstboks øverst i ruta. FLÆSJFLÆSJFLÆSJ og så trykker jeg bare på en knapp: "Uups!" "Sorry!" "Min feil!" "Skakkegjørradetmer!" (Jeg har veldig liten bil, må nok fatte meg i korthet eller trøkke det sammen litt)  Lurt! Og nyttig: i kryss uten lysregulering hvor man må tenke sjæl... Jeg sliter mucho med å huske hvilken hånd som er høyre selv i u-stressa situasjoner, og når det koker i toppen og jeg må finne ut om det er min tur til å kjøre kunne jeg tenkt meg å gitt et lite hint til medtrafikanter.
Bussen som går forbi her sier av og til
Seljord............ God Jul..............Seljord............ God Jul...............Seljord............ osv
Jeg ville sagt: Vil du ikke...........bulke...........så drit i............at du har...........forkjørsrett.

 

I går kveld:

Stakkars unge.For en mor.Hvis han gjør noe kriminelt en dag tar jeg hele skylda.

Jeg tenker selv at jeg ikke har så veldig store hender, og derfor heller ikke så tjukke fingrer. Men telefonen min syns visst det. Blir mye alternativ grammatikk når jeg taster meldinger, og når jeg prøver å trykke pil med X på for å slette siste bokstav, går det ofte gæli. Æ og ø ligger rett over den, så istedet for å rette "hestene" til "hest", blir det "hesteææææææ". Makes no sense. Eller "hesteØØØØ". Kommer gjerne inntil stor-bokstav-tasten også.

Så jeg kom til å tenke på noe. En gang fikk jeg vepsestikk i lillefingeren. Et kjerringråd mot vepsestikk er å ha på litt eddik.
LITT eddik. Det å dynke en klut med eddik, surre den rundt fingeren, surre en plastpose utenpå der igjen (for å holde på fuktigheten) og å ha den på i 4 timer for å være SIKKER på at vepsestikket skal slutte å gjøre vondt, er som å ta 4 solariumstimer etter hverandre for å være sikker på å bli brun. Idéen er god, men huden din sliter.

Lang historie kort: Da jeg tok av plastposen og kluten fulgte den ytterste lillefinger-huden med i et stykke. Som et slags rekeskall. Eller en kondom. Det tror jeg faktisk er den beste beskrivelsen. Svupp. Fingeren var lyserosa i noen uker, men det gjorde egentlig ikke så vondt.

Derfor var det altså jeg tenkte at hvis jeg pakker pekefingeren inn på den samme måten hver kveld, og fjerner en millimeter pekefinger-hud hver morgen, burde jeg etterhvert klare å treffe pila med X på. Istedetfor å. Eller ØØØØØØØØ.

Farvel dårlig humør. Velkommen leverhogg og andpusten!

http://www.youtube.com/watch?v=elyQ4ShVw-Y

Det er bedre å tenne et lys enn å forbanne mørket. Men jeg skal love at når lysestaken tar fyr, vinduet sprekker, malinga bobler og flasser av og julekalenderen til guttungen brenner lystig i vinduskarmen, da blir man forbanna fordi man tente lyset.

Sorterer litt, da vettu. Måtte lage noen etiketter til eskene med julepynt.

Mote, skjønnhet og sminke selger visst.
Min datter: Mamma, tuppen på fletta di ser ut som en pensel som noen har mala sånn her med: (dunker knyttneven hardt i bordet og gnir den rundt i sirkler.)
Min sønn: Hvorfor har du pynta deg så veldig? (Jeg hadde tatt på maskara)
En nabo: Å, er det deg! Jeg kjente deg nesten ikke igjen uten kjeledress. (Jeg gikk i olabukse på Kiwi)
Jeg må nok finne på noe annet å skrive om.