Dagen i dag gikk jeg ut fra at jeg kom til å tilbringe i dusjen, gråtende, mens jeg skrubbet meg med stålull, og allikevel følte at jeg aldri ALDRI kom til å bli ren igjen.....
Har verden gått helt av skaftet?? Eller har alt bare blitt synligere nå?
Ville det vært sånn hvis blogging fantes da jeg gikk på landbruksskolen?:
(For eventuelle nye lesere: dette refererer til blogginnlegget mitt den 17/1)
Den ekle følelsen av alt det perverst hjernedøde, selvsentrerte og ondskapsfulle jeg hadde lest hang ved da jeg våkna i dag.
Men så snakka jeg litt med min skjønne lille datter på 9 om at verden ikke kun dreier seg om utseende og å være så jævlige som mulig mot hverandre. Litt for å friske opp for meg selv også... Og til min store glede hadde hun fortsatt bra koll både på selvbilde og medmenneskelighet.
Stakkars jenter på 16.
Syns bloggen din er eit friskt pust blant alt skvalder og skryt om uvesentleghetar og dill-dall som sminke, interiør og kaker! Gjev meg heller eit litt ramsalt og skrått blikk på tilværelsen, og eg sit og humrar og ler - og det finst fleire som oss!!! Så stå på, du Mona!!! Gledar meg alt til neste gong!!! ;0)
SvarSlettIiiik, du glemte aiilaiinner! Korsn legg æ på den?!!
SvarSletthahaha.. så bra :)
SvarSlett